Videreutdanning: hvor god investering er det egentlig?

”Man lærer så lenge man lever” er et fint mantra. Og det viser til at man lærer noe nytt hver eneste dag. Men noen tar det nemlig ett skritt lengre. Det har faktisk blitt ganske vanlig at arbeidstakere slutter å jobbe i en periode på mellom seks og tolv måneder. Grunnen er at de ønsker å videreutdanne seg innenfor fagfeltet sitt. Dette er det som ofte blir omtalt som videreutdanning.

Lærere og sykepleiere er to yrkesgrupper som veldig ofte pleier å videreutdanne seg i håp om å få en bedre stilling.

Har du tenkt på alternativkostnaden?

Hva er det egentlig du taper på å ta et år på skolebenken? La oss si at du skal studere økonomi og administrasjon på BI. Studentavgiften ligger på 50,000 kroner for ett helt årsstudium. I tillegg skal du betale mat, husleie og strøm til rundt 80,000 kroner. Det er lett å tenke seg at totalkostnaden vil bli 130,000 kroner.

Men det er ikke riktig. Alternativkostnaden regner også med hva du vil tape på å gjøre valget ditt. Du går nemlig glipp av inntekt i hele den perioden du studerer. La oss si at du vil tjene rundt 250,000 kroner etter skatt. Kostnaden for året du videreutdanner deg vil da bli:

50,000 (skolepenger) + 80,000 kroner (kost og losji) + 250,000 kroner (tapt inntekt) = 380,000,-

Hva tenker du egentlig å studere?

Det er viktig å sette seg et mål for hva man skal lære. Hva skal du egentlig få ut av det? Har du tenkt til å ta en ny karrierevei? Vil du jakte en lederstilling i det selskapet du jobber i nå? Eller har du tenkt til å studere et språk for å satse på en expat-stilling i fremtiden?

Tenk på at utdannelsen faktisk skal brukes til noe. Ikke studer noe du ikke får noe særlig nytte av. Da vil du både kaste bort din egen tid, og ta opp en verdifull studieplass fra noen andre.

Hva med risikoen for å stå uten inntekt?

Statens Lånekasse for utdanning har ganske strenge krav til hvem som får innvilget stipend. Derfor er det viktig at du sjekker disse reglene før du setter opp budsjettet ditt. Det vil være veldig synd å budsjettere med inntekt du aldri vil få inn på kontoen.

Du vil nok uansett måtte regne med tapt inntekt. Spørsmålet blir hvorvidt du har tilgang på penger hvis ting begynner å gå dårlig. La oss si at bilen din streiker og du sårt trenger inntekt. Vil du ha spart opp nok penger til å gjøre det som kreves for å få den i kjørbar stand? Mye handler faktisk om risikoplanlegging. Det kan være fristende å ta seg et friår for å studere, men du er nødt til å vite med 100 % sikkerhet at du kan klare deg økonomisk.

Det er faktisk veldig vanskelig å gå fra full inntekt til å leve som en student.

Oppsummert: bør du ta et år med videreutdanning?

Kun hvis det kan betale seg. Det er mange måter du kan dra nytte av videreutdanning. For det første kan det være deilig med et lite friår. I tillegg kan det være greit å lære noe nytt som du kan bruke i din nåværende eller neste stilling. Ny kunnskap kan også hjelpe deg med å bli mer ettertraktet på jobbmarkedet.

Husk også på at du er nødt til å få budsjettet til å gå opp. Det finnes helt sikkert kostnader i hverdagen du nærmest tar for gitt. Når man er i fulltidsjobb har man ofte råd til å sløse litt med pengene. Spotify, Netflix, byturer og kaffe på Narvesen. Det er eksempler på uvaner du blir nødt til å kutte ut når du får mindre inntekt.

Avslag på søknaden om forbrukslån – her er løsningene

Har du fått avslag på en søknad om forbrukslån? Dette kan skyldes mange forhold, og noen er enklere å løse enn andre. Vi tar for oss de vanligste situasjonene, og viser deg hva du kan gjøre for å få lånet innvilget.

Forbrukslån strammes inn

Norsk økonomi har vært sterk i lang tid, og lånevilligheten i landet har økt i samme tempo. Forbrukslån og kreditter er der gjeldsøkningen vokser raskest. Dette bekymrer både økonomer og myndigheter, noe som har ført til innstramminger i denne typen låneprodukter.

Derfor blir det mer og mer vanlig at folk får avslag på søknader om forbrukslån, kredittkort, og andre typer usikrede lån. Litt avhengig av hva det søkes om, opplyser bankene at de avslår mellom 30% og 80% av søknadene de mottar.

Les også denne kommentaren i NRK: Hva gjør du om du er desperat etter penger, men ikke lenger får lån?

Kommer av mange grunner

Det er mange som rett og slett ikke burde låne, fordi inntektene er for lave, eller fordi de har en uvettig omgang med penger. Får du avslag på en lånesøknad, er det som ofte en god grunn til dette.

Avslaget kan også skyldes små detaljer, og er ikke nødvendigvis en gjenspeiling av søkerens dårlige økonomi. I slike tilfeller kan små grep løse floken.

Nedenfor tar vi for oss de vanligste årsakene til avslag på lånesøknader, med forslag til løsninger for hver av de.

Avslag på grunn av betalingsanmerkning

En betalingsanmerkning er den vanligste årsaken til at folk ikke får forbrukslån eller andre kredittytelser. Vanlige abonnement på mobil og strøm er blant disse. Anmerkninger får du kun dersom gjeld er misligholdt, og har gått til rettslig inndrivning. Fra banken sin side er dette et klart signal om at de tar en ganske stor risiko dersom de låner deg penger.

• Løsning: Det er ingen annen utvei enn å betale den gjelden som har forårsaket betalingsanmerkningen. Det finnes banker som yter lån i slike tilfeller (blant annet Bank2), men da må pengene gå til refinansiering av gjelden, og du må kunne stille med sikkerhet for lånet.

Avslag på grunn av inkassosaker

Bankene har dårlige muligheter til å sjekke om en søker har aktive inkassosaker. Men, de sprø normalt om dette i søknadsskjemaet, og du er pliktig til å oppgi korrekte opplysninger. Å lyve på dette er potensielt straffbart.

• Løsning: Skal lånet gå til å refinansiere gjelden, og du opplyser om dette, vil mange banker være mer medgjørlige. Dersom inkassosaken(e) gjelder betydelige summer, bør du likevel vurdere å få gjelden refinansiert, og spesielt om det dreier seg om dyre smålån eller kredittkortgjeld.

Når minstekravene står i veien

Det hender at folk som søker om forbrukslån ikke har satt seg inn i bankens minstekrav. Alderskravet er på det laveste 18 år, og på det høyeste 25 år. Inntektskravet er også varierende, men aldri høyere enn minimum 250 000 kroner i årsinntekt.

• Løsning: Er du for eksempel 20 år, med inntekt på 200 000, kan det hende du rett og slett søkte hos feil bank. Søk hos en konkurrent der du oppfyller minstekravene.

Annen gjeld skaper problemer

Retningslinjene fra myndigheten inkluderer blant annet at bankene ikke skal yte lån som gjør at du får en total gjeld som overstiger fem ganger inntekten din. Her blir alle boliglån, studielån, billån, forbrukslån, og annen usikret gjeld iberegnet. Eventuell gjeld til staten tas også med, for eksempel skattekrav. Nytt av året er at kredittrammen du har i et eventuelt kredittkort, iberegnes, selv om du ikke har brukt av kreditten.

• Løsning: Reduser gjeld før du søker dersom du kan. Regn over hva du har totalt i gjeld (banken du fikk avslag hos kan hjelpe deg med dette), og søk på nytt om en lavere lånesum. Kvitt deg med kredittkort dersom du har flere, og dersom du ikke trenger kortene. Eventuelt kan du be kredittselskapet om å redusere kredittrammen.

For mange lån

Du kan også få avslag dersom du har mange små forbrukslån fra før, og eventuelle kredittkort på toppen. Mange låneforhold er et signal til bankene om at du har en noe rotete økonomi.

• Løsning: Få all smågjeld samlet i et større lån. Du sprer penger på å refinansiere, samtidig som økonomien din blir langt mer oversiktlig. Enkelte banker lar deg kombinere lån til refinansiering, sammen med en liten slump penger som du eventuelt trenger til noe annet. Merk deg at dette i så fall kan innvirke på nedbetalingstiden du får innvilget.

Kredittscoren er dårlig

Kredittscoren din er en beregning av hvor kredittverdig du er, og foretas av såkalte kredittopplysningsbyråer (som Experian, Evry, Bisnode, med flere). De fleste banker og kredittytere vil gi de g avslag dersom scoren er under 10, mens en score mellom 10 og 20 betyr at de vil gå deg nærmere i sømmene. Har du score på over 20, vil forbrukslån kunne innvilges, avhengig av andre faktorer som lånesum, betalingsevne, øvrig gjeld, og så videre.

• Løsning: Prøv å forbedre kredittscoren din. Ikke bytt adresse for ofte, reduser gjeld dersom du kan, unngå tilknytning til selskaper med dårlig kredittscore, prøv å skaffe deg stabil inntekt, og betal regninger i tide. Dette er noen av de mange grepene du kan ta for å forbedre kredittscoren. Det vil imidlertid ta tid før slike grep har merkbar effekt. Du kan også søke om en lavere lånesum, samt søke hos flere konkurrerende banker.

Universalnøkkelen er å ha medlåntaker

Mange av årsakene til et avslag på lånesøknaden kan løses ved at du tar opp lånet sammen med en annen person. Dette kalles å ha en medlåntaker. Denne personen blir da solidarisk ansvarlig for tilbakebetalingen av lånet, og er ikke det samme som å ha kausjonist.

Derfor anbefales det at medlåntakeren er en du har felles økonomi med, for eksempel ektefellen eller samboeren din. Noen banker krever at medlåntakere er ektefeller.

Når banken har to personer med likt juridisk ansvar for tilbakebetalingen, vil dette øke sjansene for at lånet innvilges.

Mer om refinansiering: https://snl.no/refinansiering

Mer om forbrukslån: https://no.wikipedia.org/wiki/Forbruksl%C3%A5n